Onsdag ble den utsatte turen til Leira gjennomført. Det er litt sent i sesongen og været var ihht årstiden. Det var derfor bare «den harde kjerne» som møtte opp. Vi som var med fikk en innføring i batteriets funksjon og hvordan dette hang sammen med annen forsvar av Trondheim under krigen (se kart over installasjoner). Mye er gjennom årene blitt skjult av natur, men fortsatt er deler av anlegget godt synlig. Alt som før var åpent er nå lukke og låst, så vi kom ikke inn i noen del av anlegget.

Under er litt info om anlegget hentet fra www.kystfort.com:

Schwere MarineFlakBatterie 5/702 Leira, 10,5 cm SKC/32 Batteriet bestod av 4 stk 10,5 cm SKC/32 og 2 stk 2 cm Flak 30 og muligens Madsen. Opptil 4 boligbunkere hvorav 2 store står ennå i dag. Det var også 4-5 store brakker, og 3-4 små. En liten koblingsbunker fantes på området i den østlige delen, og en stor underjordisk ammobunker. Utgangene til ammobunkeren er i senere tid blitt høvlet over og fyllt igjen. Ildledningsbunkeren hadde en 6m avstandsmåler. Jeg har lest/sett at flere av de store Flak-batteriene rundt Trondheim senere i krigen fikk radar-styring av kanonsettene. Dette skal ha vært FuMO 213, så også tilfelle med Leira. 2 cm Flak 30 stod i en betongstilling med ammorom og vaktbunker innebygd. Nærforsvarsstillinger med MG og piggtrådfelt kommer i tillegg. Anlegget hørte før feb 1941 inn under MarineFlakAbteilung 702 på østsiden av Nidelva (abteilung 701 på vestsiden, under Ugruko Blyberget), og siden ble avdelingene slått sammen til MFA 702. Leira lå hele tiden under ledelse fra Flagruko Kuhaugen, som etterhvert ble kommandosentral for begge de sammenslåtte avdelingene. Ugruko Blyberget ble reservesentral i tilfelle Flagruko skulle bli slått ut.
Et kort stykke sør for Leira, på Leirgjerdet, stod en 150 cm lyskaster med aggregat og mannskapsbrakke.

Kontor- og driftsbrakker midt i bildet under. Batteriet kan man se deler av til venstre.

Under er kart over tyske militære installasjoner under krigen. Leira sees nederst i kartet. Festningen er mer midt i og merket med nr 59 (Foto: Trondheim Byarkiv).

Etter å ha sett på batteriet gikk turen videre til krysningsstedet Armfeldt benyttet i 1718 under angrepet på Trondheim. Det har vært litt diskusjon om hvor dette stedet var, men nå virker det å være en form for konsensus om at riktig sted er definert. Det er som bildet viser satt opp et skilt med litt informasjon på stedet. Kartutsnitt fra Kartverkets app Hvor? nederst viser stedet. På vei tilbake rakk vi også innom det alternative stedet hvor krysningen ble trodd å være «mellom fossene» som det står i noen bøker.